Da I ringte Je
23.4.2009
Røkke apte etter Brustad: Je e’ forbanna.
Je e’ forbanna, harselerte han igjen. Frusstrert og irrritert. Det var ikke pent gjort, sa noen. Kanskje ikke, men jeg greier ikke helt å hisse meg opp. Det tror jeg itt… eh… ikke næringsminister Brustad gjør heller. Jeg begynte å fnise. Kanskje ikke så pent, det heller.
Dette innlegget handler ikke om Aker vs. Staten, men om bruk av dialekt.
Røkke har lagt bort dialekten. Det skulle jeg ønske ministere og andre offentlige personer også gjorde når de har noe å melde. Jeg vil gjerne informeres om f.eks. samferdselen i dette landet, men jeg forstår ikke alt samferdselsminister Navarsete sier. Det tok også lang tid før jeg skjønte at Svarstad Hauglands “båinna” eller noe lignende betyr “barn”.
Jeg prøver å forstå dialekter, jeg gjør virkelig det. Men jeg synes ikke det er min jobb å dechiffrere det offentlige personer har å meddele landet. Det er deres jobb å sørge for at de blir forstått.
Det samme gjelder programledere og reportere. Ved nordiske samsendinger plaprer den norske programlederen gjerne i vei på dialekt, mens den svenske og den danske bruker normert svensk og dansk. Norske reportere intervjuer svensker og dansker på dialekt. Det ville en svenske eller danske aldri gjort. For dem er det naturlig å snakke rikssvensk eller riksdansk.
“Prøver å snakke fint,” sier enkelte nordmenn om dem som modererer dialekten for å gjøre seg forstått utenfor bygdegrensene. Hva er det med dette trauste landet? Dialekt handler om identitet og prinsipper, sier noen. Jeg har ikke noe imot dialekter, men noen ganger må prinsipper vike til fordel for kommunikasjon. Jeg tror ikke identiteten svekkes selv om man bytter ut Døkk med Dere eller I med Jeg.
Brustad er en robust dame og lar seg neppe provosere av Røkkes Je e’ forbanna. Han var sikkert frusstrert og irrritert, han også: I e’ forbanna.
EU-direktiver
8.3.2009
EC, EEC, EF, EØF
På engelsk nummereres rådsdirektiver o.a. slik: 96/77/EC eller 87/98/EEC, der de to første sifrene viser til årstallet.
På norsk brukes 96/77/EF og 87/98/EØF.
“../…/EF” brukes i direktiver etter november 1993. I tidligere direktiver brukes “../…/EØF“.
Helsinki eller Helsingfors?
13.3.2008
Mange finske stedsnavn har også et offisielt svensk navn. Nordisk Råd ønsker at den svenske formen brukes på andre nordiske språk, sier Språkrådet.
I introduksjonen til Språkrådets geografiske liste heter det:
“Ved namn i Finland med offisiell svensk form ved sida av den finske er den svenske forma ført opp som oppslagsord med opplysning om den finske forma i parentes, t.d. slik:
Helsingfors (finsk Helsinki) hovudstaden i Finland
(Helsinki) sjå Helsingfors.”
Her er noen flere navn (finsk -> svensk):
Espoo -> Esbo
Lahti -> Lahtis
Oulo -> Uleåborg
Pori -> Björneborg
Porvoo -> Borgå
Tampere -> Tammerfors
Turku -> Åbo
Vantaa -> Vanda
Fullstendig liste: Svenska ortnamn i Finland
Duppeditter eller dippedutter?
21.2.2008
Ja takk, begge deler.
Duppeditt, står det i Norsk ordbok. Ordet kommer visstnok av det franske tout petit, som betyr bitte liten. Dippedutt, sier “en av våre fremste naturvitenskapelige forskere”, ifølge Aftenpostens språkguru Per Egil Hegge.
Jeg mener bestemt at vi trenger begge deler. Det er ytterst praktisk i regneoppgaver av denne typen: “Tenk deg at du kjøper 10 duppeditter à kr 25 og 20 dippedutter à kr 50.” Og det er bare ett eksempel.
Om noen spør meg (men det er det ingen som gjør), skal jeg si: Ja takk, begge deler.
http://www.nettredaktor.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2309
Nettredaktor.no har laget en oversikt over hvilke skjermoppløsninger, nettlesere og plattformer norske nettbrukere benytter. Tallene er basert på 1200 norske nettsteder.
Skjermoppløsning: De fleste bruker en oppløsning på 1024 x 768. 40 prosent av brukerne kan ikke vise større oppløsninger enn dette. Bredskjermsformatene er på vei inn, med 16 prosent som kan se 1280 piksler i høyden, men ikke mer enn 800 i høyden.
Nettlesere: Hele 80 prosent bruker Internet Explorer. 10 prosent bruker Firefox.
Plattform: Windows XP og NT dominerer markedet, med en andel på 85 prosent. Apple/Mac har en markedsandel på 3,75 prosent av norske nettbrukere.
http://www.nettredaktor.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2309
