På nettet finnes det mange eksempler på dårlige oversettelser. Alle er kanskje ikke like sanne, men morsomme er de. Her er en av mine favoritter, angivelig fra en brosjyre for et bilutleiefirma i Tokyo:

“When passenger of foot heave in sight, tootle the horn. Trumpet him melodiously at first, but if he still obstacles your passage then tootle him with vigor.”

Se også: Nothing sucks like an Electrolux

“Hvem som helst kan da oversette!” “Det er jo bare å skrive!” Hørt disse påstandene før? Men det ér faktisk en grunn til at profesjonelle selskaper bruker profesjonelle oversettere, og at oversetterne alltid oversetter til sitt morsmål.

Kanskje akkurat dét gikk opp for det skandinaviske selskapet som i en amerikansk annonse fremhevet sugeevnen til en Electrolux støvsuger: “Nothing sucks like an Electrolux.” Eller dem som skulle levere et lite fly med sammenleggbare vinger, og som fikk laget en etikett der det skulle ha stått “Aircraft’s wings are collapsed during shipping”, men det sto faktisk følgende: ”Aircraft wings collapse during flight.” (Oops!)

Og hvordan var det nå egentlig med røyking om bord i det russiske flyet der følgende sto å lese i sikkerhetsbrosjyren: “Smoking is not permitted only on the special seats which are marked in the travellers’ cheques after the indicator board ‘No Smoking’ is out.” Klinkende klart? Og hvis du i tillegg er så viljesterk at du lar røykpakken ligge når kabinpersonalet inntrengende bønnfaller deg om det, oppnår du både deres og de ikke-røykende passasjerenes takknemlighet: “Airlines staff can ask you for something concerning smoking and we beg you to follow its advices and recommendations. If you possess strong will and are able to decline smoking during the flight, non-smoking passengers and the crew will appreciate your generosity and respect for them.”

I den samme brosjyren sto også følgende advarsel: “The usage of the following devices is prohibited: portable telephones, radio sets, camcorders, computers with television screens, remote control toys, compact disk audio reproduction devices.” Logisk. Man kan jo ikke bare gjøre flykabinen om til en eller annen form for studio fylt med elektronisk utstyr, alt mens fjernstyrte lekebiler fyker inn og ut mellom setene. Det er jo et fly, ikke sant? Følg reglene, ellers koster det deg dyrt: “Any failure to keep an order and infringement of on-board regulations may cause unpredictable consequences. Crew’s action to suppress the possible incident will be urgent and drastic up to fulfillment of the expensive forced landing. Besides the juridical consequences infringer will be obliged to pay an impressive fine to compensate the waste.” <ryste, ryste>

God tur. Og forhåpentligvis greier du å styre unna dette billettkontoret i København: “We will take your bags and send them in all directions.” (Ellers takk!)

Finn en feil i denne setningen: Det er et kompliment å bli kjøpt.

Teksten ble brukt på reklameplakater og i annonser for et stort varehus. Feilen? “Kompliment” er ikke et intetkjønnsord, men et hankjønnsord: en kompliment – komplimenten.

Nå er ikke de som sto bak reklamekampanjen ovenfor, de eneste som bruker intetkjønnsformen. Til og med språkfolk som TV-tekstere og journalister gjør denne feilen.

Og mens vi er i gang:

“Design” er også et hankjønnsord, ikke et intetkjønnsord: en design, ikke et design. (Sidestilt i Norsk Riksmålsordbok, forresten.)

Og: Det heter “potensial”, ikke “potensiale”.

Alle sammen nå: en kompliment, en design, po-ten-si-al. Takk.

Internet Explorer tolker ikke “padding” og “margin” på samme måte som Firefox og Opera. IE legger ofte til dobbel marg i “float”-elementer, for eksempel DIV-elementer:

element {
   float: left;
   margin-left: 30px;
}

Firefox og Opera viser riktig venstremarg, mens IE gjerne bruker 60px. Problemet kan løses ved å legge til “display: inline;” i elementet.

Det er mange hensyn å ta når man lager websider. Sidene skal se bra ut og være leselige i flere nettlesere, på flere plattformer, men de vil ganske sikkert vises annerledes enn på din skjerm. Her er noen generelle skriftanbefalinger når du vil at teksten skal være leselig både på PC-er og Mac-er, gamle som nye:

sans serif-skrift: Verdana, Geneva, Arial, sans-serif
serif-skrift: Georgia, New York, Times New Roman, serif
(skrift med fast tegnavstand: Monaco, Courier New)

Verdana og Georgia er standardskrifter på dagens PC-er og Mac-er. Geneva og New York gjør at brukere med eldre Mac-er uten Verdana og Georgia kan lese teksten, og Arial og Times New Roman gjør at brukere med PC-er uten Verdana og Georgia kan lese teksten. Ta alltid med “sans-serif” og “serif” i “font-family”-egenskapen i CSS-filen:

font-family: Georgia, New York, “Times New Roman”, serif;

Da brukes en hvilken som helst serif-skrift hvis ingen av disse serif-skriftene finnes på maskinen.

Serif / sans serif (antikva/grotesk)
På trykk brukes gjerne en serif-skrift, for eksempel Times, i brødteksten, mens en sans serif-skrift, for eksempel Helvetica, brukes i overskriften. På websider er det vanskeligere å lese serif-skrifter (en seriff er tverrstreken på enden av bokstavene), spesielt når skriftstørrelsen er liten. Sans serif-skriftene Verdana og Arial er derfor vanlig brukte skjermskrifter. Bruk gjerne en serif-skrift i overskriften for å skape kontrast.

Standardskrifter
Følgende skrifter finnes nå som standard på Mac-er og PC-er: Arial, Comic Sans, Courier New, Georgia, Impact, Times New Roman, Trebuchet, Verdana og Webdings.

Times og Helvetica
Disse to skriftene ser pene ut på trykk, men bør ikke brukes på websider. De er nesten uleselige på Mac-skjermer. Mac-variantene av Times og Helvetica er henholdsvis New York og Geneva.

Arial er Windows-versjonen av Helvetica, og Times New Roman er Windows-versjonen av Times. Som nevnt er begge disse nå installert også på Mac.

Brukeren kan overstyre dine valg
Det kan selvsagt hende at brukeren overstyrer dine velvalgte skrifter, men det er til å leve med når du vet at du har gjort ditt for at teksten skal være så leselig som mulig både i Windows og Mac.

Kilde: “Web Design Workshop” av Robin Williams