Jeg har handlet en del på IKEA i min tid og hatt mine IKEA-relaterte ups and downs før, under og etter handleturene. Ta for eksempel skuffeseksjonen Goliat på hjemmekontoret mitt. Jeg har problemer med den øverste skuffen. Fronten er festet til skuffesidene med treplugger, og når jeg prøver å dra ut skuffen, blir jeg stående med en løs front i hånden. Jeg tror det er plugghullene som er for store. Riktignok fulgte det med en liten tutløs pose med lim som skulle holde pluggene på plass. Klissete greier, og jeg fikk aldri limet ordentlig inn i hullene. Men rett skal være rett: Jeg har Billy-hyller (egenhendig skrudd sammen) og en Klippan-sofa som har fulgt meg fra sted til sted i mange år. Jeg har også stor sans for Helmer, en skuffeseksjon i pulverlakkert stål til kr 345.
Nå har jeg oppdaget en ny side ved den blå-gule giganten. IKEA er nemlig en kilde til sann språklig fryd, særlig etter at de dro ut i verden. Kvalitetssikringen sviktet litt idet de suste inn på det amerikanske markedet med svenske produktnavn som “Fartfull”, “Jerker”, “Muck”, “Nipper” og “Slabang”.
Ifølge IKEAs websider får produktene nordiske navn, enten personnavn eller geografiske navn. De bruker adjektiver også. Det er bare det at nordiske navn ikke alltid fungerer like godt utenlands. De kan bety noe helt annet eller uttales på en måte som gir assosiasjoner i helt andre retninger. I beste fall kan de være morsomme, i verste fall kan de vekke anstøt.
“Det er nesten som om navnene er ment å høres svenske ut, uten å bety noe som helst, men bare virke eksotiske,” skrev Paige Wiser i en artig artikkel i Chicago Sun-Times for et par år siden. Hun lurte på om svenskene var sure på amerikanerne og drev gjøn med dem. “Kanskje fordi vi forveksler dem med Sveits?” IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad hadde helt sikkert noe med det å gjøre, mente hun. Et svensk tidsskrift hadde skrevet at han var rikere enn Bill Gates, men så skrev Forbes Magazine at Gates var rikest og Kamprad bare den 13. rikeste. Og Kamprad kanskje tok igjen med snåle produktnavn.
Wiser trodde hun hadde avdekket IKEAs navnesystem: Hagemøbler har svenske øynavn. Barneartikler er oppkalt etter pattedyr, fugler og adjektiver. Bord og stoler har guttenavn, som Ingolf og Herman, mens stoff og gardiner har jentenavn. Logikken brast imidlertid da hun oppdaget at en av stolene het Beslut. Den skulle ha et guttenavn. Men hvem ville kalt guttungen sin for Beslut? “Slut” er ikke spesielt pent på amerikansk, i hvert fall ikke i navn. Det er ikke “fart” og “jerk” heller. Beslut og Fartfull finnes ikke lenger i produktlisten. Det gjør derimot Jerker, som er en hylleplate.
Jeg deltok nylig på en oversetterkonferanse, der vi blant annet diskuterte oversettelse av markedsføringstekster. Et av eksemplene som ble brukt, var “Pricks by the meter”, som IKEA angivelig hadde brukt i Canada. Fritt oversatt fra det svenske “prickar i metervis”. Men “prickar” heter ikke “pricks” på engelsk. Stor skuffelse, kanskje, blant enkelte kunder når de oppdaget at metervaren var prikket stoff.
Nå er det ikke sikkert at det med “pricks” er helt sant, men so what? Ikke bare har IKEA gitt oss flatpakkede møbler, unbrakonøkler i fleng og svenske kjøttboller, men de fortsetter å underholde oss med navn så fantastiske at de simpelthen innbyr til språklig harselas.
Man bare MÅ elske dem.
PS! I år er Kamprad nr. 4 på Forbes’ milliardærliste. Gates er fremdeles den rikeste. Og jeg tror jeg har løst problemet med de nevnte trepluggene i Goliat: En limtube med tynn tut gjør det lett å fylle plugghullene med lim, klissfritt. Eller skal man stryke lim på selve pluggene??
