Røkke apte etter Brustad: Je e’ forbanna.

Je e’ forbanna, harselerte han igjen. Frusstrert og irrritert. Det var ikke pent gjort, sa noen. Kanskje ikke, men jeg greier ikke helt å hisse meg opp. Det tror jeg itt… eh… ikke næringsminister Brustad gjør heller. Jeg begynte å fnise. Kanskje ikke så pent, det heller.

Dette innlegget handler ikke om Aker vs. Staten, men om bruk av dialekt.

Røkke har lagt bort dialekten. Det skulle jeg ønske ministere og andre offentlige personer også gjorde når de har noe å melde. Jeg vil gjerne informeres om f.eks. samferdselen i dette landet, men jeg forstår ikke alt samferdselsminister Navarsete sier. Det tok også lang tid før jeg skjønte at Svarstad Hauglands “båinna” eller noe lignende betyr “barn”.

Jeg prøver å forstå dialekter, jeg gjør virkelig det. Men jeg synes ikke det er min jobb å dechiffrere det offentlige personer har å meddele landet. Det er deres jobb å sørge for at de blir forstått.

Det samme gjelder programledere og reportere. Ved nordiske samsendinger plaprer den norske programlederen gjerne i vei på dialekt, mens den svenske og den danske bruker normert svensk og dansk. Norske reportere intervjuer svensker og dansker på dialekt. Det ville en svenske eller danske aldri gjort. For dem er det naturlig å snakke rikssvensk eller riksdansk.

“Prøver å snakke fint,” sier enkelte nordmenn om dem som modererer dialekten for å gjøre seg forstått utenfor bygdegrensene. Hva er det med dette trauste landet? Dialekt handler om identitet og prinsipper, sier noen. Jeg har ikke noe imot dialekter, men noen ganger må prinsipper vike til fordel for kommunikasjon. Jeg tror ikke identiteten svekkes selv om man bytter ut Døkk med Dere eller I med Jeg.

Brustad er en robust dame og lar seg neppe provosere av Røkkes Je e’ forbanna. Han var sikkert frusstrert og irrritert, han også: I e’ forbanna.

EC, EEC, EF, EØF

På engelsk nummereres rådsdirektiver o.a. slik: 96/77/EC eller 87/98/EEC, der de to første sifrene viser til årstallet.

På norsk brukes 96/77/EF og 87/98/EØF.

“../…/EF” brukes i direktiver etter november 1993. I tidligere direktiver brukes “../…/EØF“.

Mange finske stedsnavn har også et offisielt svensk navn. Nordisk Råd ønsker at den svenske formen brukes på andre nordiske språk, sier Språkrådet.

I introduksjonen til Språkrådets geografiske liste  heter det:

“Ved namn i Finland med offisiell svensk form ved sida av den finske er den svenske forma ført opp som oppslagsord med opplysning om den finske forma i parentes, t.d. slik:

Helsingfors (finsk Helsinki) hovudstaden i Finland
(Helsinki) sjå Helsingfors.”

Her er noen flere navn (finsk -> svensk):

Espoo -> Esbo
Lahti -> Lahtis
Oulo -> Uleåborg
Pori -> Björneborg
Porvoo -> Borgå
Tampere -> Tammerfors
Turku -> Åbo
Vantaa -> Vanda

Fullstendig liste: Svenska ortnamn i Finland

Ja takk, begge deler.

Duppeditt, står det i Norsk ordbok. Ordet kommer visstnok av det franske tout petit, som betyr bitte liten. Dippedutt, sier “en av våre fremste naturvitenskapelige forskere”, ifølge Aftenpostens språkguru Per Egil Hegge.

Jeg mener bestemt at vi trenger begge deler. Det er ytterst praktisk i regneoppgaver av denne typen: “Tenk deg at du kjøper 10 duppeditter à kr 25 og 20 dippedutter à kr 50.” Og det er bare ett eksempel.

Om noen spør meg (men det er det ingen som gjør), skal jeg si: Ja takk, begge deler.

http://www.nettredaktor.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2309 

Nettredaktor.no har laget en oversikt over hvilke skjermoppløsninger, nettlesere og plattformer norske nettbrukere benytter. Tallene er basert på 1200 norske nettsteder.

Skjermoppløsning: De fleste bruker en oppløsning på 1024 x 768. 40 prosent av brukerne kan ikke vise større oppløsninger enn dette. Bredskjermsformatene er på vei inn, med 16 prosent som kan se 1280 piksler i høyden, men ikke mer enn 800 i høyden.

Nettlesere: Hele 80 prosent bruker Internet Explorer. 10 prosent bruker Firefox.

Plattform: Windows XP og NT dominerer markedet, med en andel på 85 prosent. Apple/Mac har en markedsandel på 3,75 prosent av norske nettbrukere.

http://www.nettredaktor.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2309 

30. september, oversetterdagen, er minnedagen for St. Hieronymus. Han er ikke bare skytshelgen for oversettere, men også for studenter, teologer, bibliotekarer og universiteter – og mot øyelidelser. En øyelidelse på slutten av livet tvang ham til å gi opp lesingen.

Hieronymus (ca. 342–420) er mest kjent for sitt arbeid med Vulgata, den latinske Bibel, oversatt fra hebraisk og gresk. Gadd vite hva han hadde tenkt om den nye norske bibeloversettelsen. Kanskje ville han vært enig med Finn-Erik Vinje, som kalte språket i den nye bibelutgaven “småsnakkende og pludrende”. Kanskje ville han vært enig med dem som synes det er OK med store ord i Bibelen. Den har inspirert mang en stor dikter. Kanskje ville han nikket anerkjennende til SMS-versjonen av Fadervår (utviklet av Anders Torvill Bjorvand og Johannes Holmedahl i GospelSearch as i forbindelse med SMS-boken “Bibeltekster”):

Far i himln.
Du r helli.
Kom!
M8 du rule jorda som himln.
Gi oss mat.
Tilgi oss gale.
Hold oss unna fristelse og d onde.
Alt r ditt.
Du rulr.
Ærn r din.
Amn!

Les mer: Den hellige Hieronymus

Før CSS var det enkelt å midtstille designen på en webside. Det var bare å skrive <CENTER></CENTER>. Så kom <DIV ALIGN=”center”>. Bruker du disse i dag, vil HTML-valideringen mislykkes.

I CSS brukes “margin: 0 auto;”, men dette funker ikke uten videre. Jeg har prøvd og feilet og prøvd litt til og kommet frem til følgende løsning:

Jeg setter inn “margin: 0 auto;” i hovedbeholderen for siden. Men for at siden skal vises sentrert i Internet Explorer, må jeg sette inn “text-align: center;” i Body {}. Slik:

body {
     text-align: center;
}

/*—:Beholderen der hele siden er pakket inn:—*/
.container {
     margin: 0 auto;
}

I de blokkene der teksten ikke skal sentreres, overstyrer jeg “text-align: center;” med “text-align: left (right osv.)”.

I 2005 raserte Katrina New Orleans. I skrivende stund herjer Dean i Karibia. Hvordan får orkaner navn?

Det er Verdens meteorologiorganisasjon som har bestemt navnene som skal brukes. De valgte navn fordi de er lettere å huske og oppfatte enn tall eller tekniske betegnelser.

Før fikk orkaner vilkårlige navn, gjerne knyttet til hendelser. En atlanterhavsstorm som rev masten av en båt som het Antje, fikk navnet Antjes orkan. Nå er navngivningen mer systematisk, med seks rullerende lister, hver på 21 navn. Hver liste gjelder for ett år, det vil si at samme liste brukes om igjen hvert 6. år. Navnene følger alfabetet, men bokstavene Q, U, X, Y og Z brukes ikke. Kvinne- og mannsnavn brukes annenhver gang, etter at feminister på 1970-tallet protesterte mot at det bare ble brukt kvinnenavn.

Noen orkaner rammer hardere enn andre, og navnene på disse blir strøket fra listen. Katrina, for eksempel, er strøket. Siden 1954 er 40 navn strøket.

Etter Dean kommer Erin, og deretter Felix, Gabrielle og Humberto. Disse navnene gjelder Atlanterhavsbassenget

I Japan og Kina bruker de navn på blomster, elver osv. i stedet for personnavn.

Mer informasjon og historie: National Hurricane Center, USA

Norske navn
Det finnes en norsk navneliste for ekstremvær, men Meteorologisk Institutt offentliggjør ikke navnene før de faktisk blir tatt i bruk. I Norge brukes ikke årlige lister. Meteorologisk Institutt bruker i stedet hele alfabetet, med kvinne- og mannsnavn annenhver gang, før de starter på en ny liste. Første storm på nåværende liste var Agda (2003). Vi husker Gudrun, Hårek og Inga. Jostein ble avlyst. Så vidt jeg kan se, er Mona sist brukte navn. Hun traff Nordland den 11. desember 2005. Neste gang blir det et guttenavn som begynner på N.

Det finnes generatorer for å lage alt mulig: avisoverskrifter, feilmeldinger, bløtkaker, stereogrammer, moderne kunst, nigerianske svindelbrev. På Generator Blog finner du over 800 generatorer. Jeg har testet noen av dem.

Les mer

Dette avisutklippet – klikk gjerne på det :-) – er laget med The Newspaper Clipping Generator:

Av Shaun Crowley
Utdrag fra artikkelen Who Needs Headlines?
Publisert i A List Apart Magazine, juni 2007

“De som besøker nettstedet ditt, er travle folk, og et kjapt blikk på overskriftene skal derfor være nok til å bedømme om nettstedet er relevant eller ikke,” skriver Shaun Crowley i denne artikkelen. Han beskriver noen generelle teknikker og gir eksempler på gode overskrifter. Her er noen av dem:

Få frem fakta: 85 % av all sigarettrøyk er usynlig

Start med populariteten: Over 1 million bruker Realline Web Hosting

Start en fortelling: Da Edward Bertillon skapte Bertillon Noir, ikke bare brøt han ny mark. Han brøt loven.

Bruk ordspill: Rart at en telefon kan gjøre deg målløs

Deler av artikkelen er oversatt til norsk: Skriv overskrifter som selger